Velkommen til verden, kull 3!

Ellie og Archie har blitt foreldre til 6 små i dag, 2. mars. Velkommen til verden, skjønneste kull 3!

I forrige innlegg hintet jeg såvidt til at noe kanskje ville skje her i mars, og nå kan jeg endelig dele den utrolig koselige nyheten om kull 3. I og med at Ellie og Archie har hatt flere mislykkede paringer siden desember, var jeg på kanten til å gi opp forsøkene, og innse at én av dem kanskje ikke var avlsdyktige lenger. Ved siste paring noterte jeg meg at termin ville bli 1. mars, og etter det lot jeg være å veie Ellie daglig slik jeg pleier. Jeg tenke som så at jaja, har det ikke gått til nå skjer det sikkert ingen ting denne gangen heller.

Ellie på torsdag 27. feb. 

På tirsdag denne uken hadde jeg ikke håndtert Ellie på to eller tre dager, noe som skjer veldig sjeldent. Ellie er som regel oppe både to og tre ganger hver kveld, for hun er så fryktelig kontaktsøkende. Uansett; vi hadde jo nettopp fått Tilly i hus samme dag, og jeg sammenliknet de to i størrelse. Ellie er jo ei stor jente (180 g. normalvekt), og Tilly er naturligvis både yngre og hun slekter på litt mindre hamstergener. Jeg stod og snakket til Ruben om hvor gigantisk Ellie var i forhold til Tilly, før jeg sa; "Men er ikke Ellie litt unormalt rund nå?". For fult så rundt som hun var på tirsdag, det pleier hun ikke å være. Så jeg tok henne opp, kjente litt på magen hennes og veide henne. Vekta viste +20 g. og magen hadde minibabykuler. Ellie var drektig! Med fire dager til termin! Hvordan kunne jeg ikke ha sett dette før nå?

+20 gram ved dag 12 er ikke all verden. Ved første kullet til Ellie hadde hun gått opp 20 g. allerede den 5. dagen av drektigheten. Det må nevnes at denne gangen er Ellie både større (helt fullvoksen), og litt smålubben, så +20 g. på 12 dager er ikke lett å legge merke til uten kontinuerlig veiing.

Med fire dager til termin ble det litt hasteforberedelser for min del. Jeg kjøpte inn sovehus i tre, av samme type kull 1 og kull 2 ble født i, tok en ordentlig burrens og ga Ellie masse ekstra godt å spise. Maten var hun veldig fornøyd med, men huset? Nei det trengte hun ikke, mente hun selv. Hun hadde jo allrede sovestedet sitt under en liten stige i buret, og så ingen grunn til å endre på den saken, selv ikke etter jeg hadde rengjort buret. Det endte med at jeg på fredag tok stigen vekk, og flyttet alt redematerialet hennes inn i sovehuset, slik at hun kanskje skulle ombestemme seg. Neste morgen var sovehuset rensket for dopapir, stoff og høy, og Ellie hadde igjen bygget et rede i hjørnet av buret. Så da fikk det heller være, tenkte jeg, og satt på stigen opp igjen for å skape et litt mer beskyttet rede slik hun hadde det fra starten av.

Ellie vet hva hun vil. Her sitter hun og pynter på redet sitt (dvs. river dopapiret opp i mindre strimler). Det røde beinet er en Whimzees denta sticks til hund. Funker like godt til hamster. :)

For å spole litt frem i tid - forbi all ventingen jeg brukte hele gårsdagen på - så begynte fødselen i dag, rundt kl. 11. Klokken 11:15 var det kun én unge i redet, og så kom det en etter en etterhvert som timene gikk. Jeg var ikke hjemme eller våken under hele fødselen til kull 1 og 2, og var derfor helt sikker på at en hamsterfødsel er over på 1-3 timer som de fleste sier. Men det var altså ikke denne fødselen. For å være ærlig er jeg ikke sikker på om den er helt over enda. Ellie har vært oppe for å gå på do og spise noen få ganger i dag, og da kunne jeg se at ungene ble flere og magen mindre, men jeg synes nå fremdeles ikke den ser helt flat ut. Om det skulle vise seg å komme noen etternølere vil jeg oppdatere om det i morgen. :)

Nå, klokken syv, er første gangen jeg har sett ordentlig i redet (noe som er ganske enkelt siden det er relativt åpent). Jeg talte seks sprell levende unger som alle hadde hvite melkemager under den lyserosa, gjennomsiktige huden. Jeg har notert meg at én av ungene er mye mindre enn resten av søsknene, så vi krysser noen ekstra fingre for at han får lov til å vokse opp. Selvsagt krysser vi også tusen fingre for hele søskenflokken - gjengen som har vært ønsket og planlagt i mange måneder.

Her et det aller første bildet tatt av de små.

Seks små, så vidt jeg kunne se. Minsten ser dere hodet til helt øverst - dobbelt så liten som de andre ungene. 

Hurra for flinke Ellie! (Og Archie selvsagt. Han fikk feire statusen som 30-barnsfar med et salatblad).

Pappa Archie.